Kan personlighet endres?
Personlighet beskrives gjerne som relativt stabile mønstre i tanker, følelser og atferd. Samtidig er ikke “relativ stabilitet” det samme som uforanderlighet. Forskningen er tydelig på at personlighetstrekk utvikler seg gjennom livet, selv om endringene ofte er moderate og varierer betydelig mellom individer.
Det avgjørende spørsmålet blir derfor ikke om endring er mulig, men hvordan den faktisk skjer – og hvordan den kan påvirkes.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i et kasus undertegnede har inngående kjennskap til – seg selv. I etterkant av en sterkt belastende livssituasjon, og med påfølgende kartlegging av egne mønstre, ble det tydelig at utvikling ikke bare var ønskelig, men nødvendig. Spørsmålet var hvordan denne utviklingen kunne realiseres på en måte som faktisk ga effekt over tid.
Når innsikt ikke er nok
Forskningen gir et nyansert bilde av personlighetsendring. Selv ved større livshendelser er effektene på grunnleggende trekk ofte små og inkonsistente. Samtidig opplever mange betydelig utvikling i slike perioder. Forklaringen ligger sjelden i hendelsen i seg selv, men i hvilke handlinger som følger.
Dermed peker det seg ut en mer presis forståelse:
Personlighet endres sjelden direkte, men påvirkes over tid gjennom endringer i atferd
Små disipliner som skaper utvikling
I en periode arbeidet forfatteren innenfor network marketing – en kontekst hvor praktiske prinsipper for personlig utvikling står sterkt, og hvor blant andre Jim Rohns formulering fikk stor betydning:
“Success is nothing more than a few simple disciplines practiced every day.”
Dette perspektivet ble operasjonalisert i praksis. Atferdsendring ble ikke forstått som et spørsmål om store gjennombrudd, men som etablering av enkle disipliner – små, konkrete handlinger som ble gjennomført konsekvent over tid.
I praksis innebærer dette å identifisere hvilke handlinger som opprettholder uønskede mønstre, og definere atferd som er uforenlig med disse, f.eks:
- stille oppfølgingsspørsmål før man gir egne svar
- innrømme feil og unøyaktigheter umiddelbart («Du, det jeg sa stemmer ikke helt»)
- starte oppgaver uten forsinkelse, uansett hvor liten første handling er (Jeg burde ringt den kontakten – ring hen NÅ)
Atferd som utfordrer etablerte mønstre
For eksempel ble en tendens til å være mer opptatt av egne perspektiver enn andres møtt med én konkret regel: i enhver samtale skulle det stilles oppfølgingsspørsmål før egne vurderinger ble presentert. Tilsvarende ble en tilbøyelighet til å forklare eller glatte over egne feil håndtert gjennom en motsatt praksis – feil skulle innrømmes umiddelbart, uten forklaring. Denne typen situasjoner har en særlig læringseffekt, nettopp fordi de utfordrer etablerte mønstre direkte og umiddelbart og forårsaker betydelig ubehag.
Denne typen atferdskorrigeringer ble ikke forstått som enkelthandlinger, men som nettopp det Jim Rohn beskriver som “simple disciplines” – små, konsistente handlinger som, gjennom gjentakelse, påvirker både hvordan man fremstår og hvordan man etter hvert opplever seg selv og oppleves av andre.
Dette fremstår beskjedent. Effekten ligger i repetisjon.
Fra refleksjon til gjennomføring
For oss i Habberstad har dette tydelige konsekvenser for hvordan vi arbeider med leder- og ledergruppeutvikling. Refleksjon og innsikt er selvsagt viktige elementer, men gir i seg selv begrenset effekt dersom de ikke omsettes i konkret praksis. Utvikling skjer først når nye handlinger faktisk tas i bruk – og opprettholdes over tid. Dette innebærer ikke at innsikt, refleksjon eller personlighetsforståelse er uten verdi, men at varig endring i praksis forutsetter at dette omsettes i konkret atferd.
Dette flytter fokus fra forståelse til gjennomføring:
Fra “hva har du lært?” til “hva gjør du annerledes i praksis?”
Hvordan måle reell endring?
Et beslektet spørsmål er hvordan endring kan måles.
Personlighetstester kan gi et godt språk for å forstå egne preferanser og mønstre, og har høy verdi for refleksjon og i kartlegging. Derimot egner de seg i begrenset grad som pre- og postmålinger i endringsarbeid.
Forklaringen er ikke først og fremst at man husker spørsmålene, men at man i stor grad husker hvordan man forstod seg selv første gang man svarte – hvilke konkrete situasjoner man tok utgangspunkt i, og hvilke indre eksempler man brukte. Disse referanserammene er ofte stabile og aktiveres igjen ved senere besvarelser. Resultatet kan bli en tilsynelatende stabil profil, selv når faktisk atferd er endret og dette også er synlig for omgivelsene.
Dersom hensikten er å fange reell utvikling, vil det ofte være mer presist å måle observerbar atferd slik den oppleves av andre.
I denne sammenheng vil 360-analyser, til tross for sine begrensninger, etter vår erfaring ofte være det mest treffsikre verktøyet. De fanger i mindre grad selvopplevd identitet, men hvordan din atferd faktisk fremstår for andre i praksis – og dermed også om den har endret seg.
Endring skjer der handlingene skjer
Oppsummert: Ønsker man å påvirke utvikling, må innsatsen – og målingen – rettes mot det nivået hvor endringen faktisk skjer. Personlighet er påvirkelig. Endring skjer imidlertid primært gjennom atferd – som praktiserte disipliner, gjentatt igjen og igjen over tid. Utfordringen er å finne de rette atferdene.
Skrevet av psykolog og rådgiver Frank Vikan
